Felekurs – vår 2018

Leksjoner:

[showhide type=»leksjon_1″ more_text=»Leksjon 1 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 1″ hidden=»yes»]


Leksjon 1 (nybegynner):

Her kommer oppsummeringen av nybegynnernes leksjon 1 om felespill!
Først og fremst synes jeg det er veldig morsomt at det er så mange som er interessert i å lære seg å spille selv om de er over musikkskolealder! Mange sa de syntes det var morsomt på kurset i dag, og jeg håper dere kommer til å fortsette å synes det. Som jeg har nevnt et par ganger allerede – å spille fele er ikke noe man lærer på én kveld, men ikke la det ta motet fra dere om det ikke høres så bra ut i begynnelsen som dere skulle ønske. Bit tennene sammen, vær sta, og øv! Så kommer det til å høres bedre ut før dere vet ordet av det 🙂

Først litt generelt om fela og utstyr til den. Det første jeg snakket om var hva de forskjellige delene på ei fele heter, men jeg gikk ikke gjennom alt. For et litt mer komplett overblikk over hva som er hva på ei fele kan dere ta en titt på bonussidene. Der har jeg lagt inn ting som kan være viktige både for dere og for viderekommendekurset, og som egentlig ikke er knyttet til noen bestemt leksjon, men som derimot er like viktig gjennom hele kurset. Først og fremst, altså; ta en titt på siden om feleanatomi. Når det gjelder strengene på fela, må dere nesten bare lære dere hva de heter først som sist. G-strengen er den dypeste. Den nest dypeste er D-strengen. Så kommer A-strengen, og den lyseste av dem er E-strengen. Når det gjelder stemming, så har jeg også en bonusside om det, men her må dere altså bare prøve dere frem!

Før dere skal spille, må dere stramme buen. Som jeg sa på timen, så har jeg ca. én-og-en-halv buestokktykkelse mellom hårene og buestokken når buen min er stram. Noen av dere trenger kanskje mer fordi alle buestokker ikke er like elastiske. Stokkene mister elastisiteten sin når man glemmer å slakke dem etter at man har spilt. Så like viktig som å stramme buen før spilling, er det å huske å slakke den igjen når man er ferdig!

Når det gjelder grepet på buen, så husk på det buedyret jeg viste dere. Jeg fant også et bilde på internett som mer eller mindre viser hvilket grep dere skal ha. Her vises ikke tommelen, men den skal altså være i det hulrommet i froschen (som dere nå vet hva er dersom dere har sett på figuren over feleanatomi), og mer eller mindre møte langfingeren.
[br]

Grep_bue

 

 

 

 

 

 

Når dere spiller, så hold buen på de få centimeterene (rundt 5 cm, tror jeg?) av strengene som befinner seg mellom stolen og den nederste enden på gripebrettet. Prøv også å passe på at buen ligger i 90-graders vinkel på strengene til enhver tid. Hvis dere sliter med dette, så still dere opp foran et speil og stryk.

Når det gjelder hvor mye kraft dere skal trykke buen ned i strengen med, må dere prøve dere frem. Hvis dere føler dere har en pen tone, så gjør dere det riktig. Hvis det er mye «luft» i tonen, må dere bruke litt mer kraft. Hvis tonen knirker, bruker dere for mye.

Det som skaper tone når man stryker, er at buen får strengen til å vibrere, og for at det skal skje må buehårene være ru. Man får dem ru ved å smøre på dem harpiks, som er tørket kvae. Fett gjør buehårene glatte, så derfor, ikke ta på buen med fingrene. Og enda en ting som jeg glemte å si på timen; ikke ta på det område av strengene dere bruker buen på heller. Dere spiller altså på den delen av strengene som er mellom stolen og gripebrettet. Så hvis dere skal klimpre på strengene, gjør det lenger opp på gripebrettet, og ikke samme plass som dere ville brukt buen.

Harpiks bringer meg til neste punkt på lista mi. Dette er noe dere bør ha en klump av i felekassa, og hvis dere vil ha skulderstøtte og kanskje også et notestativ, så bør dere gå til en felemaker. Jeg går som regel til Pelle Viken, som driver Viken Fioliner i Fjordgata 3, rett ved siden av innkjørselen til parkeringshuset under Olavshallen. Han er veldig grei! Dere kan også gå til Christer Skog, som holder til inne i Olavshallen.

På timen spilte dere en understemme til en reinlender (som altså er en type dans), som vi spiller i spelmannslaget. Reinlenderen har ikke egentlig noe annet navn enn Reinlender, som ble litt uspesifikt. Men i notesamlingen til Spelmannslaget står den under en annen slått som heter Polka med støt. Folk begynte derfor å kalle den Reinlender Under Polka med Støt, som ganske kjapt ble forkortet RUPS.

Her er noter på understemmen:

RUPS – understemme
[br]
Hvis dere vil ha litt bakgrunn på notelesing, så finnes det her. Men som jeg også sa på timen – selv om det er fint å kunne noter, så prøv å ikke se dere blinde på notene.

Hvis dere er stemt (hvis ikke, prøv å stemme), og vil prøve å spille hjemme, så har jeg lagd opptak både av understemmen og melodistemmen på RUPS. På opptaket av understemmen spiller jeg hver del to ganger. På opptaket av melodistemmen spiller jeg første delen av understemmen to ganger før jeg går over på melodi, hvilket altså vil si at dersom dere vil spille sammen med melodistemmen, må dere spille første del seks ganger, og del 2 og 3 fire ganger.

Opptak understemme RUPS:

[br]

Opptak melodi RUPS:

[br]

Dette kurset kommer som jeg sa til å dreie seg om folkemusikk, og folkemusikk har sitt helt eget tonespråk som kanskje kan høres ulogisk ut dersom man ikke er vant med det. Hvis dere vil bli vant med det kan dere ta en titt på den fjerde og foreløpig siste av bonussidene mine. Her har jeg lagt ut en folkemusikk-spilleliste med litt av hvert på.

Når det gjelder depositum- og forsikring av feler, så tar jeg det på meldinger til dere det gjelder.

Ellers; spør for all del hvis dere har spørsmål! Jeg er ikke så skummel som jeg ser ut! 😛


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_2″ more_text=»Leksjon 2 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 2″ hidden=»yes»]


Leksjon 2 (viderekommende):

På denne første timen for viderekommende-elevene var planen å spille gjennom noen av de låtene vi spilte før jul. Vi startet med kanoen Come Follow, og spilte deretter Aspirantmarsjen og Startvalsen.

Come Follow:

Noter – Come follow

[br]

Selv om forrige time egentlig var viderekommende kurset sin time, så lærte også dere et par nye ting som jeg tenkte det var greit å oppsummere.

Denne gangen begynte vi så vidt med førstefingeren, og før man begynner å bruke grep, er det først en del andre ting man bør huske på når det gjelder å holde fela riktig.

Det å holde ei fele kan i begynnelsen føles som en litt statisk stilling som leder til litt ensidig muskelbruk, derfor er det et poeng å prøve å ikke bruke flere muskler enn man må. Når man spiller fele skal håndleddet være rett, og albuen skal peke rett ned. Dersom dere får for mye knekk i håndleddet kommer dere til å ende opp med en litt upraktisk spillestilling som koster mer muskelkraft enn den hadde trengt å gjøre. Det samme gjelder albuen, som er mest mulig avslappet når den peker nedover.

Når dere holder fela, skal ikke mer enn omtrent en halv centimeter av tommelen være synlig over gripebrettet. Hvis tommelen stikker for langt opp, havner også de andre fingrene for langt opp, og da må dere jobbe mye mer enn det som strengt tatt er nødvendig når dere beveger fingrene ned mot strengene for å gjøre grep.

Noe annet som er viktig når man spiller er å plassere hånda riktig på felehalsen. Når jeg spiller, holder jeg tommelen omtrent en halv centimeter fra enden av gripebrettet, sånn at jeg såvidt kan kjenne kanten på gripebrettet med litt fantasi og godvilje. Det er viktig å posisjonere hånda riktig, for hvis dere har hånda på riktig plass, vil også fingrene havne mer eller mindre på riktig plass når dere begynner å sette dem ned på gripebrettet. Dersom dere ikke er konsekvente med hvor dere plasserer hånda, vil det å gjøre grep føles mye vanskeligere enn det egentlig er, fordi det vil bli mye mer tilfeldig hvor fingeren havner, dersom hånda står på forskjellig plass hver gang. Hvis hånda derimot står der den skal, vil det kun være småjusteringer som trenges for å få riktig tone.

Til forrige nybegynnerkurs spilte jeg inn noe jeg selv syntes hørtes ut som sirener fra et kobbel med sykebiler. I disse opptakene alternerer jeg mellom løsstreng og førstefinger, så dere hører hvordan tonene skal høres ut i forhold til hverandre. Og i og med at vi har fire strenger vi kan bruke førstefingeren på, er det altså fire opptak. Hør på opptakene først. Prøv deretter å spill sammen med dem. Når dere synes deres tone er mer eller mindre lik den jeg spiller på opptaket, så stopp opp litt, og prøv å legg merke til hvor på gripebrettet dere har hånda. Prøv å husk denne posisjonen, så dere kan finne tilbake til omtrent den samme posisjonen neste gang dere spiller. Da gjør dere livet mye lettere for dere selv 🙂

Sykebil G:

[br]

Sykebil D:

[br]

Sykebil A:

[br]

Sykebil E:

[br]

Det som er fint med førstefingeren er at så lenge vi holder oss i D-dur og G-dur (og det kommer vi til å gjøre på dette kurset), så skal førstefingeren stå på samme plass på alle de fire strengene. Hvis dere ikke skjønner hva jeg mener med dette, så ta en titt på siden om noteteori.

Da førstefingeren var på plass, spilte vi kompstemme med løsstrenger og førstefinger mens de viderekommende spilte Aspirantmarsjen og Startvalsen. Jeg har spilt inn både kompstemmen og melodistemmen. Prøv å spill sammen med kompstemmen først, og prøv deretter å spille kompstemmen sammen med opptaket av melodistemmen. Ellers – dersom dere synes det er vanskelig å skjelne mellom løsstreng og førstefinger på den samme strengen på notene, er det veldig lov å skrive på G0, G1, A1, D1, D0 etc. under notene. Dersom dere trenger hjelp til å finne ut hvilken note som svarer til hvilken finger, så se på den første figuren på siden om notelesing.

[br]

Opptak Aspirantmarsjen – kompstemme:

[br]

Opptak Aspirantmarsjen – melodi:

[br]

Noter – Aspirantmarsj (partitur)

Noter – Aspirantmarsj (individuelle stemmer)

[br]

Opptak Startvalsen – kompstemme:

[br]

Opptak Startvalsen – melodistemme:

[br]

[br]

Noter – Startvalsen (partitur)

Noter – Startvalsen (individuelle stemmer)

[br]

Kompstemmen på aspirantmarsjen spiller jeg slik den står på nota, med hus og repetisjoner og det hele, mens på opptaket over kompstemmen på startvalsen, så sløyfer jeg repetisjonene (den ble så lang ellers). Men når dere spiller sammen med melodistemmen må dere selvfølgelig spille den med repetisjoner.

Jeg vet ikke om dere liker å kun se deres egen stemme når dere spiller, eller om dere også liker å se hvor førstestemmen er i forhold til dere. Derfor har jeg lagt ut notene på to forskjellige måter. I partiturnota er alle stemmene synlig samtidig, mens i den andre nota står stemmene hver for seg. Men det er akkurat de samme notene, så dere velger den versjonen dere liker best.


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_3″ more_text=»Leksjon 3 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 3″ hidden=»yes»]


Leksjon 3 (nybegynner):

Forrige gang begynte dere nybegynnere å bruke førstefingeren, og denne fikk vi også med oss andre- og tredjefingeren. Foreløpig kommer vi til å spille i D-dur som er den mest vanlige duren å spille i dersom man er felespiller.

Mellom hver løsstreng er det tre tonetrinn, og vi bruker pekefingeren (førstefinger), langfingeren (andrefinger) og ringfingeren (tredjefinger) for å spille disse. Man kan også bruke lillefingeren (fjerdefinger), men dette vil bli samme tone som løsstrengen over, så foreløpig trenger dere ikke tenke på fjerdefingeren. For hver av de tre tonetrinnene mellom to løsstrenger, kan fingeren være høy eller lav. Det som regnes som «vanlig» måte å sette fingrene ned på strengen på er høy førstefinger, høy andrefinger og lav tredjefinger. Hvis dette blir vel teoretisk å bare lese om, så ta en titt på fingersettingskartet for D-dur på siden om notelesing. På både D-strengen og A-strengen skal både første-, andre- og tredjefingeren være på standardplasseringen. På G-strengen er første- og andrefinger som på D og A, men tredjefingeren skal være høy. Og på E-strengen er første- og tredjefingeren som på D og A, men andrefingeren skal være lav. Se på fingersettingskartet! Da kommer dette til å gi mye mer mening!

For å få plassert fingrene på rett plass, startet vi med en helt vanlig, dødelig skala. Kjedelig, men nødvendig. Jeg har også lagt ut et opptak her. Spill sammen med opptaket, og ta dere tid til å justere fingrene dersom dere hører at tonen deres ikke er helt lik min. Som jeg har sagt før – hvis dere er for lave i forhold til meg, så flytt fingeren mot nesa deres, så dere forkorter den vibrerende delen av strengen, og hvis dere har en høyere tone enn det jeg har, så flytt fingeren fra nesa deres, så den vibrerende delen av strengen blir lengre. Husk også på at tommelen deres skal være plassert ca. en halv centimeter fra enden av gripebrettet.

Opptak – D-durskala:

[br]

På dette opptaket begynner jeg på en løs D og spiller to oktaver oppover. Dere vil ikke komme helt opp, fordi den høyeste tonen i skala nr. 2 er høyere enn tredjefinger på E. Men bli med opp dit, ihvertfall. På dette skalaopptaket har jeg ikke med noe på G-strengen. Man kan selvfølgelig begynne på en løs D, og også spille seg nedover, men man kommer ikke særlig langt, fordi man hadde trengt en streng under G-strengen for å fullføre skalaen.

For at det ikke skulle bli for mye på en gang, så vi starter med andrefingeren. Den første melodien vi spilte var «Ole har en liten bil», som jeg regner med de fleste har hørt før 😛 For at de viderekommende, som har spilt Ole har en liten bil allerede, også skulle få seg en utfordring, har jeg både lagt opp melodien med en oktav, og skrevet en overstemme.

Opptak Ole har en liten bil:

[br]

Noter – Ole har en liten bil

[br]

Jeg har også lagd en understemme som går på løsstrenger, førstefinger, og andrefinger på en vals vi spiller i Spelmannslaget, Vals etter Smed-Jens II, som viderekommendekurset lærte på slutten av forrige semester. Så på denne tenkte jeg altså at viderekommendekurset kunne hjelpe meg å spille melodien, mens nybegynnerkurset spiller understemmen og trener seg på å bruke første- og andrefinger. For de nybegynnerne som vil ha en ekstra utfordring, og også for de viderekommende som ikke føler at Smed-Jens II sitter helt i fingrene enda, har jeg lagd en mellomstemme som det også går an å prøve seg på. Den går det også an å prøve seg på for de nybegynnerne som føler at de begynner å få taket på dette.

Opptak Vals etter Smed-Jens II – melodistemme:

[br]

Opptak Vals etter Smed-Jens II – andrestemme:

[br]

Opptak Vals etter Smed-Jens II – tredjestemme:

[br]

Noter – Vals etter Smed-Jens II – versjon 2 (partitur)

Noter – Vals etter Smed-Jens II – versjon 2 (individuelle stemmer)

[br]

Da andrefingeren begynte å sitte, prøvde vi oss på tredjefingeren, og spilte Lisa gikk til skolen, som jeg også regner med at folk kan. For at de viderekommende ikke skal kjede vettet av seg, har jeg her gjort det samme som på Ole har en liten bil, altså at jeg for det første har lagt melodien en oktav opp, og i tillegg skrevet en andrestemme.

Opptak Lisa gikk til skolen:

[br]

Noter – Lisa gikk til skolen


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_4″ more_text=»Leksjon 4 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 4″ hide=»yes»]


Leksjon 4 (viderekommende):

Denne gangen var planen å spille gjennom en del av de slåttene viderekommendekurset lærte forrige semester, men som vi ikke kom gjennom i leksjon 2. Denne gangen ble Vals etter Smed-Jens II spilt.

Opptak Vals etter Smed-Jens II – melodistemme:

[br]

Opptak Vals etter Smed-Jens II – andrestemme:

[br]

Opptak Vals etter Smed-Jens II – tredjestemme:

[br]

Noter – Vals etter Smed-Jens II (partitur)

Noter – Vals etter Smed-Jens II (individuelle stemmer)


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_5″ more_text=»Leksjon 5 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 5″ hidden=»yes»]


Leksjon 5 (nybegynner):

Denne gangen ble det mer øving på de melodiene som ble spilt i leksjon 3 – Ole har en liten bil, og Lisa gikk til skolen.


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_6″ more_text=»Leksjon 6 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 6″ hidden=»yes»]


Leksjon 6 (viderekommende):

Denne gangen frisket vi opp Irsk Vals, som vi så vidt startet på forrige semester.

Opptak Irsk Vals – førstestemme:

[br]

Opptak Irsk Vals – andrestemme:

[br]

Opptak Irsk Vals – tredjestemme:

[br]

Noter – Irsk vals (partitur)

Noter – Irsk vals (individuelle stemmer)


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_7″ more_text=»Leksjon 7 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 7″ hidden=»yes»]


Leksjon 7 (nybegynner):

Denne gangen tenkte jeg at nybegynnerne skal få lære seg noen ordentlige melodier, istedet for bare å spille understemmer 😀

Det er lettere å spille noe man allerede vet hvordan høres ut, så jeg tenkte dere skulle få starte med Fader Jakob, som jeg regner med de fleste har hørt massevis av ganger før. Prøv den gjerne i kanon når dere begynner å få den til. Del da opp sånn at det blir noen viderekommendeelever på hver gruppe, så nybegynnerne har noen å støtte seg på som allerede kan spille den.

Opptak Fader Jakob:

[br]

Noter – Fader Jakob

[br]

Neste melodi er Come Follow, som også er en kanon. De viderekommende pleier å starte opp med denne, hvilket vil si at nybegynnerne sannsynligvis har hørt den før, selv om de ikke har spilt den.

Opptak Come Follow:

[br]

Noter – Come follow

[br]

Det neste dere skal lære er en slått dere allerede har spilt understemme på, Aspirantmarsjen. Den bør være grei, for den går kun på én streng, selv om den bruker alle tre fingrene. Det eneste som kan være tricky på denne er strøket. Gå gjennom det på forhånd, og spill det en stund på en løs streng før dere begynner å lære melodien.

Opptak Aspirantmarsjen:

[br]

Noter – Aspirantmarsjen (partitur)

Noter – Aspirantmarsjen (individuelle stemmer)

[br]

Dagens siste slått er en vals som dere også har spilt kompstemme på før. Dere har altså hørt den tidligere, hvilket burde hjelpe når dere skal spille den selv.

Opptak Startvalsen:

[br]

Noter – Startvalsen (partitur)

Noter – Startvalsen (individuelle stemmer)


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_8″ more_text=»Leksjon 8 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 8″ hidden=»yes»]


Leksjon 8 (viderekommende):

Denne gangen frisket vi opp Drømmemarsjen av Nils Hole, som også ble spilt på juleavslutninga for å brife til resten av BUL med at dere kan spille firstemt 🙂 Vi spilte også Klövsjömarsjen, som er en svensk brurmarsj.

Drømmemarsjen er som sagt firstemt, så på denne fikk nybegynnerne spille fjerdestemmen, mens de viderekommende fordelte seg på de andre tre stemmene.

Opptak Drømmemarsj:

[br]

Opptak Drømmemarsj – førstestemme:

[br]

Opptak Drømmemarsj – andrestemme:

[br]

Opptak Drømmemarsj – tredjestemme:

[br]

Opptak Drømmemarsj – fjerdestemme:

[br]

Noter – Drømmemarsj (individuelle stemmer)

Noter – Drømmemarsj (partitur)

[br]

Opptak Klövsjömarsj – melodistemme:

[br]

Opptak Klövsjömarsj – understemme:

[br]

Noter – Klövsjömarsj (individuelle stemmer)

Noter – Klövsjömarsj (partitur)


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_9″ more_text=»Leksjon 9 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 9″ hidden=»yes»]


Leksjon 9 (nybegynner):

Denne gangen oppsummerte vi det vi gjorde sist gang (altså Fader Jakob, Come Follow, Aspirantmarsjen og Startvalsen fra leksjon 7), og i tillegg lærte vi en pols (Rett og rangt) og en reinlender (En og to og…)

Pols er en dans som går i tretakt, og det er omtrent ikke mulig å komme utenom pols hvis man henger i folkemusikkmiljøet i Trøndelag. Hvis dere vil se hvordan en Rørospols danses, så ta en titt på denne videoen. Pols kan være litt tricky rytmemessig, men har man først lært seg rytmen, så går den igjen i absolutt alle polser (ihvertfall så lenge vi snakker Rørospols). Det er også et bestemt strøkmønster som går igjen, så for å prøve å få rytmen og strøket på rett plass, startet vi med å spille polsstrøk og polsrytme.

Det finnes selvfølgelig unntak fra regelen, men den typen takt som går igjen oftest i pols er en takt bestående av en fjerdedel og fire åttendedeler. For at ikke slåtten skal høres flat ut punkteres disse åttendedelene på en spesiell måte, så i praksis spiller man ikke fire åttendedeler, men heller en sekstendedel, to punkterte åttendedeler, og enda en sekstendedel. Når det gjelder strøk er det også vanlig å binde sammen sekstendedelen og den punkterte åttendedelsnota som kommer på andreslaget med en bue, mens den siste punkterte åttendedelsnota og sekstendedelsnota spilles på hvert sitt strøk. På den måten får man spilt fire strøk per takt, selv om man spiller i tretakt.

Dette høres kanskje grusomt teoretisk ut, men jeg har lagd opptak for å få det hele litt mer ned på bakkenivå. I det første lydopptaket spiller jeg polsstrøk på en løs D. I opptak nummer 2 spiller jeg den første takta av Rett og rangt på repeat, så dere kan være med på både rytmen og strøket.

Opptak – Polsstrøk:

[br]

Opptak – Polsstrøk og polsrytme

[br]

Opptak – Rett og rangt:

[br]

Noter – Rett og rangt

[br]

Reinlender forbindes ikke med noe bestemt spillerytme eller strøk på samme måte som pols gjør. Dansen går i firetakt (eller totakt, alt ettersom hvordan den som skrev den ned på noter har valgt å gjøre det), og selv om det ikke er like mange regler for hvordan en reinlender skal spilles som det er for en pols, så spiller man gjerne sånn at slåtten blir litt hoppende, ettersom reinlender er en litt hoppende dans. Hvis dere vil se hvordan en reinlender danses, så ta en titt på denne videoen.

Akkurat denne reinlenderen får vi hoppende ved å punktere den første sekstendedelen i hver takt (ihvertfall de fleste takter), så ikke alle tonene blir like lange. Hvis en melodi har mange toner med samme langde, kan den gjerne høres litt flat ut, så det å punktere toner er et generelt tips for å få melodier mer levende og spretne.

Opptak – En og to og…

[br]

Noter – En og to og …

[br]

Hvis dere skulle ha lyst til å høre på flere polser og reinlendere, så ligger det flere lydeksempler (som kan lastes ned) under sidene for bonusmateriale. Nå har jeg lagt til en kolonne i tabellen der jeg angir hvilken type musikk det er (altså vals, reinlender, pols etc.). Ikke alt som ligger ute er dansemusikk, men det finnes likevel mange polser og reinlendere dere kan høre på for å bli vant til takta og rytmen 🙂


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_10″ more_text=»Leksjon 10 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 10″ hidden=»yes»]


Leksjon 10 (viderekommende):

Denne spilletimen sto det to ting på programmet – RUPS, som er en reinlender, og Nordfjordvalsen, som logisk nok er en vals. For dem som har glemt det, var faktisk RUPS den aller første slåtten dere spilte, men den gangen spilte dere løsstrengskomp, mens nå er dere blitt så flinke at dere har avansert til å spille melodistemmen 😀

RUPS er hakket mer tricky enn Nordfjordvalsen, så jeg har spilt inn RUPS både i langsomt tempo og i normaltempo. Dere trenger ikke å få til slåtten i normaltempo enda, så jeg la ut opptak av normaltempo mest med tanke på de nybegynnerne som har lyst til å spille en understemme sammen med et opptak av førstestemmen.

Nordfjordvalsen er ganske enkel, og siden valser generelt er ganske rolige, har jeg kun spilt inn denne i ett tempo, som er litt under normalt dansetempo. Nordfjordvalsen er ellers en ganske vanlig vals, og de aller fleste spelmenn kan den. Så dersom dere i fremtiden en gang skulle dumpe oppi en buskspellsituasjon, så pleier Nordfjordvalsen å slå an 🙂

Opptak – RUPS (normaltempo):

[br]

Opptak – RUPS (langsom):

[br]

Noter – RUPS (individuelle stemmer)

Noter – RUPS (partitur)

[br]

Opptak – Nordfjordvalsen:

[br]

Noter – Nordfjordvals (individuelle stemmer)

Noter – Nordfjordvals (partitur)


[/showhide]

[showhide type»leksjon_11″ more_text=»Leksjon 11 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 11″ hidden=»yes»]


Leksjon 11 (nybegynner):

Siden dere nå begynner å bli relativt flinke, spilte vi denne gangen to slåtter som var litt mer utfordrende enn dem dere har spilt til nå 🙂 De slåttene som ble lært bort i dag var Rallarpols og På dansekafé, som er en vals. Dersom dere trenger en oppfrisking av polsrytme før dere spiller Rallarpols, så gå tilbake og ta en titt på leksjon 9.

Opptak – Rallarpols (normaltempo):

[br]

Opptak – Rallarpols (langsom):

[br]

Noter – Rallarpols

[br]

Opptak – På dansekafé:

[br]

Noter – På dansekafé


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_12″ more_text=»Leksjon 12 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 12″ hidden=»yes»]


Leksjon 12 (viderekommende):

Denne timen har jeg satt opp én ny slått – Søljer og stas, som er en veldig fin brurmarsj. I og med at det er en marsj, går den også ganske langsomt, så den burde ikke være alt for vanskelig å spille.

Grunnen til at jeg kun har satt opp én (rimelig enkel) slått på programmet, er at jeg også tenkte vi skulle oppsummere litt. På grunn av påskeferien er det nå en stund siden sist spilletime, og vi har lært ganske mange slåtter i år, så da må vi også bruke litt tid på å holde dem ved like 🙂

Opptak – Søljer og stas (normaltempo):

[br]

Opptak – Søljer og stas (langsomt tempo):

[br]

Noter – Søljer og stas (individuelle stemmer)

Noter – Søljer og stas (partitur)

[br]

For de nybegynnerne som vil hive seg med denne timen, er det nok noen av dere som har blitt flinke nok til at dere kan prøve dere på melodistemmen. Men for de av dere som ikke føler dere sikre nok til å prøve dere på noen melodistemme enda, så finnes det også en kompstemme på denne, som dere kan prøve dere på som alternativ til melodistemmen.


[/showhide]

[showhide type=»kurshelg» more_text=»Øvingshelg» less_text=»Skjul øvingshelg» hidden=»yes»]


Øvingshelg:

På øvingshelga på BUL-hytta ble det jobbet med følgende:

  • Jobbing med å få fingrene på rett plass, og å få rett rytme på forskjellige typer dansemusikk
    Dette vil i praksis si at vi gjorde en god del skalaøvelser, slik at alle hadde tid til å få fingrene der de skulle være. Når man spiller noe så enkelt som en skala, er det også enklere å jobbe med rytme på for eksempel pols og reinlender, og å øve på å bruke mer av buen enn 10 cm. For å få øvd på rytmen i forskjellige danser, ble det også arrangert et minidansekurs på lørdag kveld, med vals, reinlender og pols.
  • Notelesing
    Det ble jobbet med notelesing ved at gruppa ble delt opp, så første og andrestemme fikk jobbe hver for seg. Andrestemmen fikk da den utfordringen at de skulle lese seg frem til en stemme de ikke hadde spilt før, og få til denne såpass at den kunne spilles sammen med førstestemmen.
  • Spilling på gehør
    Da jeg startet opp med felekurs i fjor høst, insisterte jeg i begynnelsen på å ikke lære bort notelesing, fordi jeg mener at man gjør seg selv en bjørnetjeneste dersom man lærer noter uten å ha lært å spille på gehør først. Jeg kjenner folk som ikke kan spille med mindre de har en note foran seg, og det er ikke noen fordel. Jeg hadde spilt i flere år før jeg begynte å lese noter. Derfor tenkte jeg å lære bort gehørspilling før jeg lærte bort notelesing. Men jeg fant jo raskt ut at folk lærer på forskjellige måter, og at noter var nødvendig for en del. Jeg måtte dermed moderere meg, og lære bort noter likevel. Men jeg mener jo fortsatt at det er et gedigent poeng å kunne spille uten noter, så på øvingshelga jobbet vi med gehørspilling ved at jeg lærte bort noen enkle kanoner som jeg ikke ga ut noter på.
  • Øving på slåtter vi allerede har lært:
    Aspirantmarsj
    En og to og…
    Rett og rangt
    Rallarpols
    Klövsjömarsj
    RUPS
    Søljer og stas
  • Nye slåtter:
    Gärdebylåten
    Jämtlandsk brurmarsj
    Martnaspols
    Øverlisetra

Gärdebylåten er en svensk slått som her i landet gjerne spilles som en reinlender. Jeg har spilt inn førstestemmen både i normalt tempo og i langsomt tempo. Jeg har også lagd en andre- og en tredjestemme, der de som enda føler at førstestemmen blir litt for vanskelige for dem, kan velge hvilken av andre- og tredjestemmen som ligger nærmest det nivået dere er på.

Opptak – Gärdebylåten (normaltempo):

[br]

Opptak – Gärdebylåten (langsomt tempo):

[br]

Opptak – Gärdebylåten – andrestemme:

[br]

Opptak – Gärdebylåten – tredjestemme:

[br]

Noter – Gärdebylåten (individuelle stemmer)

Noter – Gärdebylåten (partitur)

[br]

Jämtlandsk brurmarsj er også svensk. Her har jeg også spilt inn førstestemmen både i normaltempo og i langsomt tempo. Andrestemmen er også innspilt, men jeg har ikke spilt inn tredjestemmen fordi den bør være såpass enkel at dere finner ut av den selv. I tredjestemmen på Gärdebylåten var det mange dobbeltstrøk, hvilket er nytt, derfor har jeg spilt inn denne, men tredjestemmen på Jämtlandsk brurmarsj er uten dobbeltgrep og overaskelser forøvrig, så den bør være grei.

Opptak – Jämtlandsk brurmars (normaltempo):

[br]

Opptak – Jämtlandsk brurmarsj (langsomt tempo):

[br]

Opptak – Jämtlandsk brurmarsj – andrestemme:

[br]

Noter – Jämtlandsk brurmarsj (individuelle stemmer)

Noter – Jämtlandsk brurmarsj (partitur)

[br]

På neste slått, Martnaspols (som egentlig heter Livat martnaspols fra Feragen, og er en skikkelig typisk rørospols), har jeg spilt inn tredjestemmen igjen, fordi denne også er en øvelse i dobbeltgrep, og det å stryke på to strenger samtidig. Ellers er denne polsen selvfølgelig mer komplisert og mindre forutsigbar enn de polsene vi har spilt før, men rytmen er den samme.

Opptak – Martnaspols (normaltempo):

[br]

Opptak – Martnaspols (langsomt tempo):

[br]

Opptak – Martnaspols – andrestemme:

[br]

Opptak – Martnaspols – tredjestemme:

[br]

Noter – Martnaspols (individuelle stemmer)

Noter – Martnaspols (partitur)

[br]

Den siste nye slåtten vi lærte er en vals som heter Øverlisetra. Valser går generelt nokså rolige, så utfordringen med denne er ikke tempo, men det faktum at den går i A-dur, som er nytt for de fleste av dere. Dersom dere trenger en forklaring på hvordan fingrene skal stå i forhold til hverandre når dere spiller A-dur, så ta en titt på siden om notelesing.

Opptak – Øverlisetra (normaltempo):

[br]

Opptak – Øverlisetra (langsomt tempo):

[br]

Opptak – Øverlisetra – andrestemme:

[br]

Noter – Øverlisetra (individuelle stemmer)

Noter – Øverlisetra (partitur)

[br]

Som jeg skrev ovenfor, jobbet vi også med å spille på gehør ved å spille enkle kanoner som jeg ikke ga ut noter på. Den første vi spilte var «Jeg gikk en tur på stien», som jeg antar de fleste kan. Nummer to var en italiensk kanon som heter «Senza te» (som visstnok betyr «uten deg» på norsk).

Opptak – Jeg gikk en tur på stien:

[br]

Opptak  Senza te:


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_13″ more_text=»Leksjon 13 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 13″ hidden=»yes»]


Leksjon 13 (nybegynner):

Denne timen brukte vi til oppsummering, men vi lærte også en ny vals, Fantkarlvals, som også sto på programmet sist nybegynnertime, men som vi ikke fikk tid til å begynne på.

Opptak Fantkarlvals (normaltempo):

[br]

Opptak Fantkarlvals (langsomt tempo):

[br]

Noter – Fantkarlvals


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_14″ more_text=»Leksjon 14 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 14″ hidden=»yes»]


Leksjon 14 (viderekommende):

Denne torsdagen øvde vi på Jämtlandsk brurmarsj og Martnaspols, som begge ble gjennomgått under øvingshelga. Vi øvde også på å spille utenat, ved å først spille slåtter vi kan godt, og deretter snu notearket og spille dem en gang til.


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_15″ more_text=»Leksjon 15 (felles)» less_text=»Skjul leksjon 15″ hidden=»yes»]


Leksjon 15 (felles):

Jeg har gjort dypdykk i den digre haugen med noter jeg har samlet opp etter å ha spilt fele i 25 år, og funnet mye morsomt! Denne gangen hadde vi tre ting på repertoaret.

Først jobbet vi mer med gehørspilling ved å lære en ny kanon uten noter. Kanonen vi spilte er tysk, og heter «Mein Hahn ist tot».

Opptak Mein Hahn ist tot:

[br]

Den andre melodien vi lærte var strengt tatt klassisk musikk, men jeg tenkte det var på tide å prøve det også. Det var en menuett av Händel, som vi spilte tostemt.

Opptak Menuett av Händel – førstestemme:

[br]

Opptak Menuett av Händel – andrestemme:

[br]

Noter – Menuett av Händel

[br]

Dagens tredje melodi var en brurmarsj, Brurmarsj fra Vefsen, som er ganske vanlig, og som de aller fleste spelmenn har vært borti på et eller annet tidspunkt.

Opptak Brurmarsj fra Vefsen – førstestemme:

[br]

Opptak Brurmarsj fra Vefsen – andrestemme:

[br]

Noter – Brurmarsj fra Vefsen


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_16″ more_text=»Leksjon 16 (felles)» less_text=»Skjul leksjon 16″ hidden=»yes»]


Leksjon 16 (felles):

Sist gang sto det en bonusmelodi på repertoaret, som vi ikke fikk tid til å spille. Den tenkte jeg dere skulle få spille denne timen. Det er en kanon (kanskje den vanskeligste hittil, men jeg har full tiltro til at dere får den til) som heter Dona nobis pacem (som visstnok er latin, og betyr noe slikt som «gi oss fred»). Den er veldig fin, og kan spilles trestemt.

Opptak – Dona nobis pacem:

[br]

Noter – Dona nobis pacem

[br]

Ellers nærmer 17. mai seg med stormskritt, og ettersom dette blir siste øvelse før 17. mai (fordi neste torsdag er Kristi Himmelfartsdag, og fridag), tenkte jeg det var på tide at dere lærer å spille «Ja vi elsker». Jeg regner med at alle vet hvordan «Ja vi elsker» skal høres ut, men fordi alle kanskje ikke vet hvordan andrestemmen jeg har skrevet skal høres ut, har jeg eksportert et hermetikkboksopptak fra noteprogrammet mitt, så dere kan høre den tostemt.

Opptak – Ja vi elsker dette landet:

[br]

Noter – Ja vi elsker

[br]

Jeg tenkte også det kunne være greit å øve litt mer på det som ble lært bort under øvingshelga, siden vi på ingen måte ble ferdig med det sist. Denne gangen tenkte jeg vi kunne øve på Øverlisetra og Martnaspols. For noter og lydopptak av de slåttene, se under Øvingshelg.


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_17″ more_text=»Leksjon 17 (nybegynner)» less_text=»Skjul leksjon 17″ hidden=»yes»]


Leksjon 17 (nybegynner):

Denne gangen kjørte vi generell oppsummering av det som har blitt gjennomgått på nybegynnerkurset.


[/showhide]

[showhide type=»Leksjon_18″ more_text=»Leksjon 18 (viderekommende)» less_text=»Skjul leksjon 18″ hidden=»yes»]


Leksjon 18 (viderekommende):

Denne torsdagen er planen å kjøre generell oppsummering av det som har blitt gjennomgått på viderekommendekurset.


[/showhide]

[showhide type=»Leksjon_19″ more_text=»Leksjon 19 (frivillig)» less_text=»Skjul leksjon 19″ hidden=»yes»]


Leksjon 19 (felles, men frivillig):

Opprinnelig var planen å ha sommeravslutning denne torsdagen, men siden den ble flyttet til helga for å kunne ha den på hytta, kjører vi denne torsdagen frivillig fellesøvelse i form av ønskekonsert. Ønsk dere en slått, og vi spiller den! Litt som en jukebox altså 😛


[/showhide]

[showhide type=»Leksjon_20″ more_text=»Leksjon 20 (felles)» less_text=»Skjul leksjon 20″ hidden=»yes»]


Leksjon 20 (felles):

Egentlig ikke en leksjon, men derimot felekurset sin sommeravslutning som avholdes på BUL-hytta på Lian. Spelmannslaget er invitert, så her ligger det an til samspill, sprell og moro!


[/showhide]

 

Bonusmateriale:

[showhide type=»b_leksjon_1″ more_text=»Bonusmateriale leksjon 1 (nybegynner)» less_text=»Skjul bonusmateriale for leksjon 1″ hidden=»yes»]


Bonusmateriale leksjon 1:

Siden noen av dere ble så ivrige på å øve etter den første timen (og ingen er gladere enn meg for det, selvfølgelig!), så har jeg lagd litt bonusmateriale med omtrent samme vanskelighetsgrad, så dere har litt mer å øve på. Begge de slåttene (en slått er en melodi i folkemusikksammenheng) jeg har lagt ut som bonusmateriale her, går i tretakt, så det er en litt annen rytme enn den dere spilte på timen. Hvis dere ikke skjønner notene helt, ta en titt på siden om notelesing. Jeg har også spilt inn begge understemmene, så dere kan prøve å spille dem sammen med opptaket før dere spiller dem sammen med melodien.

Den første slåtten er en vals som heter Aursundvals II. Her har jeg spilt inn understemmen uten repetisjoner, men når dere spiller sammen med melodistemmen må dere repetere førsteveket (et vek er en del av en slått på folkemusikkspråk) tre ganger (fordi jeg spiller understemmen én gang før jeg går over til melodistemmen, så det ikke skal bli noe forvirring rundt hvilket tempo dere skal spille i). Andreveket skal repeteres to ganger.

Når jeg kommer inn på melodistemmen, så har jeg en såkalt opptakt. Det vil si at man spiller et par småtoner som skal komme før taktslaget. Hvis dere strever med rytmen når dere kommer inn, så har jeg altså tre ganske raske toner som jeg spiller før taktslaget starter. Så hvis dere føler at jeg allerede har tyvstartet melodistemmen før dere rekker å begynne på begynnelsen av understemmen igjen, så er det en helt riktig observasjon. Bare prøv å holde rytmen best mulig.

Opptak Aursundvals II – melodistemme:

[br]

Opptak Aursundvals II – understemme:

[br]

Noter – Aursundvals II – melodi

Noter – Aursundvals II – understemme

[br]

Neste slått er heter Pols etter Johannes J. Brekken, og her har jeg gitt dere en utfordring, nemlig en førstefinger. I denne slåtten bruker dere kun førstefingeren på G-strengen i tillegg til løsstrenger. Før dere begynner, prøv å sett ned førstefingeren (som er felespråk for pekefingeren) på G-strengen. For å sjekke at dere har fingeren på riktig plass i forhold til hvordan tonen skal høres ut, kan dere sammenligne den med en løs A-streng. Førstefinger på G er nemlig også en A, men én oktav under den løse A-strengen. Hvis det ikke høres riktig ut, så prøv å flytt fingeren. Hvis dere flytter fingeren nærmere kanelbollen, vil dere gjøre den vibrerende delen av strengen lengere, og da vil dere få en dypere tone. Hvis dere derimot flytter fingeren nærmere deres egen nese, vil dere forkorte den vibrerende delen av strengen, og tonen vil bli høyere. Prøv dere frem, og når dere har funnet den rette tonen (som altså skal være én hel oktav under en løs A), så prøv å kjenn etter hvor fingeren står akkurat nå, og prøv å husk den posisjonen til senere, når dere skal bruke den i understemmen på Pols etter Johannes J. Brekken.

På opptaket av understemmen har jeg spilt med repetisjoner. Og opptaket av melodistemmen spiller jeg også her understemmen én gang før jeg går over på melodien. Når dere spiller sammen med melodi-opptaket må dere altså spille førsteveket tre ganger, og andreveket to.

Opptak Pols etter Johannes J. Brekken – melodi:

[br]

Opptak Pols etter Johannes J. Brekken – understemme:

[br]

Noter – Pols etter Johannes J. Brekken – melodi

Noter – Pols etter Johannes J. Brekken – understemme


[/showhide]