Felekurs – høst 2017

[showhide type=»leksjon_1″ more_text=»Leksjon 1″ less_text=»Skjul leksjon 1″ hidden=»yes»]


Leksjon 1:

Her kommer en oppsummering fra leksjon 1 i felespill 🙂

Her er først ei oppsummering på hvordan man holder og stryker.

Legg fela på skuldra ganske nærme halsen, slik at den peker ca. 45 grader ut til siden i forhold til både skuldra og brystbenet, og legg haka på hakebrettet sånn at hodet havner litt på skrå. Fjeset skal ikke peke i samme retning som fela. Det blir krampeaktig. Prøv også å tenk på at skuldra skal være avslappet. Som jeg sa på øvelse, så skal man kunne slippe taket i fela med venstrehanda, og altså holde den med bare fela og haka, men fremdeles ha samme posisjon på den. Jeg vet at dette er en hel masse å holde styr på, men å holde ei fele skal føles naturlig, så bare prøv dere frem inntil det føles så naturlig som mulig.
Når dere holder fela med venstre hånd, så pass på å ikke ha knekk i håndleddet. Pass også på at albuen peker rett ned. Av og til har den en tendens til å snike seg ut til venstre side.
Når dere skal holde buen, så prøv å lag et buedyr som spiser buen igjen. Hvis dere holder buen riktig, så skal tommelen hvile i svingen på froschen mellom stokken og hårene, mens langringer og ringefinger skal ligge omtrent over tommelen, på oversiden av stokken. Pekefinger og lillefinger skal litt bort fra de midterste fingrene, så dere får et så stødig grep som mulig.
Når dere stryker (husk på å stram buen først), så pass på at dere stryker på den delen av strengene som befinner seg mellom stolen og enden på gripebrettet. Dersom dere ikke husker hva en stol og et gripebrett er, så ta en titt på plansjen min over feleanatomi 🙂 Når dere stryker, så pass også på at buen har en 90-graders vinkel på strengene, uansett hvor på buen dere er. Når man nærmer seg spissen av buen er det ganske vanlig at høyrehanda som holder buen, har en tendens til å forsvinne litt bakover. Noe som kan hjelpe er å rett og slett stille seg opp foran et speil, se på vinkelen på buen, og prøve å stryke. I tillegg kan dere prøve å legge merke til hvilke bevegelser dere må gjøre med bue-armen for at buen skal holde seg vinkelrett på strengene.
Ellers, når dere er ferdig med å spille, så husk å slakke buen igjen!

Jeg har lagd lydopptak av RUPS, som er den reinlenderen vi spilte på øving. Den har egentlig ikke noe navn, den heter bare reinlender. Men siden den står på samme noteark som polka med støt i notesamlingen vår, fikk den ganske raskt navnet Reinlender Under Polka med Støt, for å klare å skille den fra alle de andre reinlenderne som også bare heter «reinlender», og det ble etter hvert forkortet til RUPS.
Jeg har spilt inn både kompstemmen som dere spilte, og melodistemmen. På melodiopptaket har jeg spilt to sekvenser kompstemme før jeg begynner på melodien, så dere skal komme inn i riktig tempo. Det vil altså si at dere må spille den første sekvensen seks ganger i stedet for fire, som på de andre vekene. På opptaket for kompstemmen har jeg spilt hver sekvens to ganger. Jeg tenkte at å spille hver sekvens fire ganger på opptaket ville bli litt repetitivt og kjedelig, så jeg nøyde meg med to på hver. Det opptaket er bare i tilfelle dere trenger å høre hvordan kompstemmen skal høres ut. Prøv primært å spille sammen med opptaket av melodistemmen.
Nå har jeg også tatt med tredjeveket, selv om vi bare spilte første og andrevek på øving. Se om dere får det til 🙂
Jeg har også skrevet ned hvilke strenger dere skal spille, og dersom dere ikke husker det, er den strengen med mørkest tone en G, den nest mørkeste en D, den nest lyseste en A og den lyseste en E. I denne slåtten bruker dere bare A, D og G.

Jeg har tenkt en del på stemming. Jeg la merke til at en del av felene hadde en tendens til å sige da jeg stemte dem, og det fungerer veldig dårlig å spille sammen med et opptak dersom dere ikke er stemt, så dersom dere prøver å spille sammen med kompstemmeopptaket, og dere merker at fela deres ikke er stemt, er det egentlig bare en ting å gjøre, og det er å prøve å stemme den. Det finnes stemmeapper dere kan bruke. Jeg har en som heter gStrings. Den fungerer rimelig greit, og jeg mener å huske den var gratis. Ellers finnes det også mer fancy stemmemaskiner som man får kjøpt hos felemakere. Dere kan jo forhøre dere om (og gjerne også be om en demonstrasjon på) slike når dere uansett går innom en felemaker for å få tak i skulderstøtte og en klump harpiks, noe jeg anbefaler dere å gjøre. Ta dere en tur til Pelle Viken i Fjordgata 3 (den enden av Fjordgata som er nærmest Olavshallen). Han er grei, og hjelper dere garantert dersom dere har spørsmål.

Ellers har jeg satt opp kakeliste for semesteret. Så nå har dere i hvert fall oversikt over når det er deres tur å ta med, enten dere velger å ta med kake, koks eller lakrisbåter.

Hvis dere har spørsmål er det bare å stille dem! Jeg skal legge ut egenopplegg til leksjon 2 i tide til neste torsdag. Vi snakkes om to uker 🙂

Feleanatomi:

Feleanatomi

 

 

 

 

 

 

Lausstrengskomp RUPS

 

Lydopptak lausstrengskomp RUPS:

 

Lydopptak melodi RUPS:

 


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_2″ more_text=»Leksjon 2″ less_text=»Skjul leksjon 2″ hidden=»yes»]


Leksjon 2:

Siden det blir egentrening denne uka istedet for en organisert spilletime, tenkte jeg at vi kunne begynne egenopplegget med litt stemming, både fordi det er greit å ha litt tid på seg den første gangen man skal stemme ei fele, men kanskje mest fordi ei ustemt fele ikke høres noe særlig ut, og denne gangen er ikke jeg her og kan stemme felene for dere. Altså må dere gjøre det selv 😉

Som dere sikkert har lagt merke til, har ei fele to typer stemmeskruer, de små på strengeholderen nederst på fela (finstemmere), og de store i kanelbollen øverst på fela (grovstemmere). Det er litt variabelt hvor mange finstemmere ei fele vanligvis har. De fleste feler har finstemmer på E-strengen, noen har både på A- og E-strengen, og noen få har finstemmere på alle strengene.
Så lenge dere skal stemme en streng som kun har grovstemmer, må dere selvfølgelig bruke den uansett hvor ustemt eller nesten-stemt strengen er. Hvis dere skal stemme en streng som har både grovstemmer og finstemmer, bør man bruke grovstemmeren hvis strengen er veldig ustemt, og finstemmeren dersom man allerede er relativt nærme den tonen strengen skal ha. Når man bør bruke den ene eller den andre typen, er noe man blir vant til når man har stemt en del ganger, men siden dere er relativt ferske når det gjelder å stemme feler, må dere rett og slett prøve dere fram.

Dersom dere har en streng med finstemmer på, kan dere prøve å skru litt på den, og høre hvor mye tonen forandrer seg. Bare pass på at dere ikke skrur skruen helt ut, eller helt i bunn. Prøv å hold dere i mellom, og hør hvor mye dere kan endre tonen på strengen ved kun å bruke finstemmeren. Dersom dere er enda lenger unna den tonen strengen skal ha enn det er mulig å få endret ved hjelp av finstemmeren, må dere bruke grovstemmeren.
Når dere bruker grovstemmeren, så se på hvilken vei strengen er spunnet rundt stemmeskruen. Dersom dere dreier stemmeskruen i en retning som gjør at strengen blir slakkere, vil tonen bli mørkere fordi strengen vibrerer langsommere, og dersom dere strammer strengen vil den vibrere raskere, og tonen bli lysere. Dette er sikkert elementært, men jeg sier det likevel.
Av og til når man bruker grovstemmerene, hender det at strengen ikke står, men istedet at tonen bare synker. Da er grunnen som regel at skruen sitter for løst i hullet sitt. Stemmeskruene er ikke vanlige skruer med gjenger, så når man skrur mye på dem, vil de gjerne løsne litt, og da vil de ofte begynne å sige av seg selv på grunn av spennet i strengen. For at de skal stå i den posisjonen vi vil ha dem, må man av og til trykke dem litt inn mens man skrur på dem. Det kan dere ihvertfall gjøre dersom dere bruker grovstemmerne, og fremdeles ikke får strengen til å stå der dere vil ha den. Men ikke trykk den for hardt inn heller. Da blir de bare mye hardere å skru på 😛
Selv om man trykker skruen lett inn i hullet mens man stemmer, kan det fremdeles hende at tonen vil sige. Da bør det gjøres noe med stemmeskruen for å få den til å sitte bedre. Det kan også hende at skruene (både finstemmere og grovstemmere) sitter så hardt at dere føler det er vanskelig å få skrudd. Hvis det er tilfellet på din fele, så si fra, så skal jeg be felereparatøren vår (a.k.a. pappa) om å ordne det.

Hvis dere nesten er stemt, men likevel hører at det er litt forskjell på den tonen dere har og den tonen dere vet dere skal ha, kan det av og til være vrient å avgjøre om man skal stramme eller slakke strengen. I en slik situasjon der det bare mangler bittelitt på å få riktig tone, men at dere likevel hører at dere ikke er helt stemt, bruker dere finstemmer hvis dere har, og hvis dere sliter med å finne ut hvilken retning dere skal skru i, kan jeg gi dere det samme rådet som jeg ofte gir folk i spelmannslaget når de har samme problem – bare skru i en retning, og hør om det blir bedre eller verre. Blir det verre, så slutt å skru, og skru istedet i motsatt retning 😛

Jeg har prøvd å lete litt på nettet etter brukbare stemmeapper. Jeg har som sagt en som heter gStrings. Den fungerer rimelig greit, men er kanskje ikke så enkel å bruke for en som ikke har stemt ei fele før. gStrings vil «høre» hvilken tone dere er nærmest (la oss si det er en E), og vise dere ei nål (som på et speedometer) som vil nærme seg den E-en jo mer dere skrur i riktig retning.
Jeg fant også en app som het Tuner – Pitched. Den kan kanskje være lettere å bruke for en nybegynner på stemming. Her er også «speedometernåla» standardskjerm, men i tillegg kan man få appen til å spille av den tonen man skal ha, så man kan høre på den kontinuerlig mens man stemmer. Hvis man trykker på bildet av en høyttaler og en note øverst til høyre på startskjermen, vil man få opp en skjerm der man kan spille av den tonen man trenger. Hvis dere bruker denne funksjonen, så bruk 3. oktav når dere stemmer G, 4. oktav når dere stemmer D og A, og 5. oktav når dere stemmer E.

Nå har jeg en androidtelefon, og jeg aner ikke om de samme appene finnes for iPhone, men jeg håper det. Dersom dere ikke finner dem for iPhone, så må dere rett og slett prøve dere frem blant stemmeappene som fungerer for iPhone, og se om dere finner noe brukbart. Dersom gStrings og Tuner – Pitched ikke finnes for iPhone, og en av dere finner en iPhone-app som fungerer greit, blir sikkert resten av iPhone-brukerne på kurset glade om dere tipser dem om den på facebookgruppa vår.

Når dere (forhåpentligvis) har fått stemt fela, tenkte jeg at dere istedet for bare å bruke løsstrenger, denne gangen også skulle få prøve å bruke førstefingeren. Når man legger på fingre på en streng, begynner man med pekefingeren for å gå en tone over tonen på den løse strengen, langfingeren for å gå to toner over løsstrengen, og ringefingeren for å gå tre toner over. Dere kan også bruke lillefingeren for å gå fire toner over grunntonen i strengen dere spiller på, men det er ofte ikke nødvendig, for dersom dere for eksempel bruker lillefingeren (eller fjerdefingeren, som vi kaller den i felespillsammenheng) for å gå fire toner over en D, får dere en A, og da kan dere like gjerne gå en streng opp, og bruke en løs A-streng.

Men denne gangen skal vi altså holde oss til førstefingeren (altså pekefingeren), så dere trenger ikke å prøve å sette alt det jeg skrev i avsnittet ovenfor ut i praksis foreløpig.

Når vi begynner å gjøre grep istedet for å bare spille på løse strenger, er det viktig at dere har riktig posisjon på venstrehånda. Jeg sa allerede sist gang at dere ikke skal ha knekk i håndleddet, og at albuen skal peke rett ned, men denne gangen kan dere også prøve å tenke på at ikke mer enn én centimeter av tommelen skal være synlig over gripebrettet på tommel-siden, og at gripebrettet skal være omtrent på samme nivå som der pekefingeren starter på den andre siden. Beklager hvis dette høres unødvendig teoretisk ut, men poenget her er at dersom man slipper fela helt ned i «hullet» mellom tommel- og pekefinger, vil man måtte jobbe mye mer når man bruker fingrene for å gjøre grep.

Når vi skal bruke førstefingeren for å komme én tone opp i forhold til tonen på den løse strengen, er det ikke nødvendigvis så lett å vite akkurat hvor fingeren skal plasseres dersom det er første gang dere gjør dette. Jeg har spilt inn overgangen mellom løsstreng og førstefingere for alle de fire strengene. Spill sammen med opptaket (ja, jeg er klar over at det høres ut som en sykebil), og juster fingeren etter hvert inntil du har funnet riktig tone. Her gjelder samme teori som når man stemmer – dersom man flytter fingeren nærmere stolen (og altså forkorter den delen av strengen som får lov å vibrere), så får man en høyere tone, og hvis dere flytter den mot kanelbollen vil tonen bli mørkere. De første gangene vil dere muligens bomme på tonen, men så lenge dere hører at dere bommer, så har dere faktisk kommet langt 🙂 Så – prøv å spill overgangen mellom løsstreng og førstefinger sammen med opptaket, og når dere har funnet riktig posisjon på førstefingeren, så prøv å legg merke til både hvor fingeren står, og hvor handa er på felehalsen. Når man skal prøve å treffe en tone med førstefingeren, er det selvfølgelig viktig at man prøver å venne seg til sånn circa hvor på gripebrettet fingeren skal treffe, men det er faktisk enda viktigere at man har hånda der man skal på felehalsen, for dersom man har riktig posisjon på hånda, vil man med en gang treffe den riktige tonen uten å trenge å prøve seg frem når man setter ned fingeren. Derfor – når dere føler dere har funnet riktig tone etter å ha spilt sammen med opptakene nedenfor, så prøv å legg merke til hvor handa deres står.
Så lenge vi spiller i D-dur (og det kommer vi til å gjøre en stund fremover), skal førstefingeren stå på samme plass uansett hvilken streng man spiller på, så dersom dere finner riktig posisjon på handa, skal dere i teorien kunne treffe riktig førstefinger uansett hvilken streng dere spiller på.

Sykebil G:

 

Sykebil D:

 

Sykebil A:

 

Sykebil E:

 

Nå skal vi bruke førstefingeren når vi spiller. Slik som sist time, så spiller dere komp til en slått vi spiller i spelmannslaget, men denne gangen bruker vi altså førstefinger i tillegg til løsstrenger, og slåtten vi skal spille er også en vals, hvilket vil si at det er tre slag i takten istedet for fire.

Jeg har både skrevet ned og spilt inn det dere skal spille. Det jeg har skrevet ned, ser litt annerledes ut enn det jeg skrev ned som løsstrengskomp for RUPS i leksjon 1. For det første var jeg nå nødt til å kunne skille mellom løsstreng og førstefinger, og i og med at vi nå spiller tretakt, har jeg også satt inn «taktstreker».

 

Kompstemme – Vals etter Thorvald Trondsgård

 

Jeg visste ikke hvilken måte det ble best å skrive ned kompstemmen på, så jeg har gjort det på to måter. Bruk den dere liker best. Det står akkurat det samme uansett hvilken versjon dere velger å bruke.

I den øverste versjonen har jeg skrevet ned både streng og finger for hver tone. 0 betyr løsstreng, og 1 betyr førstefinger. I den nederste versjonen står det som sagt det samme, men her har jeg droppet å skrive for eksempel D flere ganger, dersom dere skal spille flere toner på D. Her har jeg satt alle tonene som skal spilles på D i en parentes, og dere bytter ikke streng før parentesen er slutt.
Når jeg ikke vil begynne med noter med en gang, men heller skriver opp streng og finger på den måten jeg gjør her, er ulempen at jeg ikke får markert hvor lenge en tone skal vare. I dette tilfellet spiller vi som sagt tretakt, så for denne låten gjelder følgende: dere spiller to strøk per takt i alle takter unntatt den siste takten i hvert vek. I de taktene der dere spiller to toner, skal tone 1 vare to slag, og tone 2 vare ett slag, så dere får tre slag til sammen. Den siste takten i alle de tre vekene spiller dere bare én tone, og da skal den vare tre slag.

Jeg har spilt inn kompstemmen. Prøv å syng eller nynn kompstemmen sammen med opptaket (det er ikke så dumt som det kanskje høres ut). Prøv deretter å spille den sammen med opptaket. Så kan dere prøve å spille kompet sammen med melodistemmen. Når dere føler dere sikre nok til å spille sammen med melodistemmen, så har jeg gjort det sånn som på RUPS, at jeg spiller førsteveket på kompstemmen én gang før jeg går over på melodien, så dere kommer inn i riktig tempo. Det vil altså si at dere må spille kompsekvensen for førsteveket én gang ekstra. Dere spiller altså den tre ganger, og mens for andre- og tredjeveket spiller dere kompsekvensen to ganger.

 

Kompstemme – Vals etter Thorvald Trondsgård:

 

Melodistemme – Vals etter Thorvald Trondsgård:

 

Kanskje føler dere at dere ikke alltid treffer riktig på førstefingeren. Gå da tilbake og øv sammen med «sykebilen», og prøv å vær oppmerksomme på hvor handa og fingeren står når dere har fått den på riktig plass.

Lykke til! Vi sees neste uke 🙂 Og for all del, spør dersom dere har spørsmål!


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_3″ more_text=»Leksjon 3″ less_text=»Skjul leksjon 3″ hidden=»yes»]


Leksjon 3:

Denne gangen begynte vi altså med andrefingeren. Siden vi spiller i D-dur, skal andrefingeren være normal (jeg vet at dere ikke vet hva som er normalt enda, men dere kommer til å venne dere til det) på G-, D-, og A-strengen, og lav på E-strengen. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne lage et «fingerkart» som viser hvor fingrene skal stå avhengig av hvilken streng man er på, og det har jeg nå gjort.

 

D-dur

 

 

 

 

 

 

 

 

Her har jeg også indikert hvor tredjefingeren skal stå, selv om vi ikke begynner med tredjefinger før neste uke. Legg også merke til at fjerdefingeren (som vi bare bruker i noen få tilfeller, står på samme plass på alle strengene, fordi fjerdefinger på både G, D og A tilsvarer løsstrengen over (henholdsvis D, A og E). Hadde det vært en streng til over E-strengen, hadde dette blitt en H. Dere trenger det foreløpig ikke, men her har jeg også skrevet ned hva halvtonene heter.

Jeg lagde denne plansjen mest fordi jeg tenkte at den kan hjelpe dere å skjønne i teorien hvor fingrene skal stå på de forskjellige strengene, men utover det vil jeg helst ikke at dere henger dere for mye oppi den. Når dere spiller noe, er det mye viktigere at dere vet at den neste tonen dere skal spille er en normal andrefinger på A-strengen (for eksempel), og mindre viktig er det at denne heter C# (eller ciss, som vi også sier). Det å henge seg for mye oppi hva de forskjellige tonene heter, vil antagelig bare gjøre spillingen mer komplisert, så prøv foreløpig å ikke tenk så mye på det. Jeg tenker aldri på hva tonene jeg spiller heter, selv ikke når jeg spiller etter noter. Så da jeg var liten, og dirigenten i skoleorkesteret fortalte oss at den C-en i takt 25 egentlig skulle ha vært en ciss, måtte jeg alltid tenke meg om og telle toner i skalaen før jeg fant den riktige nota å skrive et kryss bak (kryss indikerer at man skal en halvtone opp. En ciss er altså en halvtone over en C, en diss er en halvtone over en D, osv). Det må jeg fremdeles.

På samme måte som i leksjon 2 har jeg spilt inn overgangen mellom løsstreng, førstefinger og andrefinger på alle de fire strengene, så dere kan høre hvordan de skal høres ut i forhold til hverandre. Prøv å spille sammen med opptaket, sånn som sist, og legg merke til hvor hånda står i forhold til kanelbollen når dere har fått fingrene på riktig plass.

 

Andrefingersykebil G:

 

Andrefingersykebil D:

 

Andrefingersykebil A:

 

Andrefingersykebil E:

 

For å få brukt andrefingeren i en enkel melodi, spilte vi «Ole har en liten bil», som er en melodi jeg regner med at de fleste har hørt før, selv om vi fant ut på øvelsen at kjært barn har mange navn, og at den har forskjellige navn på forskjellige språk. Her har jeg med vilje ikke skrevet ned noen besifring. Jeg kan gjøre det hvis det blir nødvendig, men prøv i første omgang å let dere frem til riktig tone selv, og bruk det at dere kan melodien. Hvis dere mot formodning ikke kan melodien, så hør på opptaket inntil dere lærer den. Den begynner på andrefinger på D, og dere må opp på en løs A etter hvert. Ellers går den på løs D, førstefinger på D og andrefinger på D.

 

Ole har en liten bil:

 

Vi kom ikke så langt på øvelse, men jeg hadde også forberedt en enkel melodi til, som også går på løs D, løs A, og henholdsvis første- og andrefinger på D. Prøv dere gjerne på den også. Den begynner på løs D. Hør gjennom den først. Prøv deretter å syng den sammen med opptaket. Så kan dere spille den sammen med opptaket, og dersom dere virkelig får dreisen på den, kan dere prøve å spille den sammen med overstemmen. På opptaket med overstemmen spiller jeg melodien en gang først, før jeg spiller overstemmen to ganger.

 

Enkel andrefingermelodi:

 

Enkel andrefingermelodi med overstemme:

 

Jeg har også skrevet en ny kompstemme til en pols vi spiller i spelmannslaget. Den har jeg besifret, og jeg har også spilt inn både kompstemmen og melodien. Prøv dere gjerne på den også dersom dere har tid og lyst.

 

Kompstemme Brurpols fra Brekken

 

Brurpols fra Brekken – kompstemme:

 

Brurpols fra Brekken – melodistemme:


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_4″ more_text=»Leksjon 4″ less_text=»Skjul leksjon 4″ hidden=»yes»]


Leksjon 4:

Denne gangen la vi på tredjefingeren, og nå kan vi altså i teorien spille akkurat hva det skal være (ihvertfall så lenge det går i D-dur) 😀
Vi startet imidlertid med noe ikke alt for vanskelig, nemlig «Lisa gikk til skolen» og «Fader Jakob».

Hvis dere har glemt hvor fingrene, skal stå, så gå tilbake til leksjon 3, og ta en titt på plansjen jeg lagde som viser hvor fingrene skal stå på de forskjellige strengene. Prøv deretter å spille først sammen med opptaket av Lisa gikk til skolen, og deretter opptaket av Fader Jakob.
Når dere begynner å få til Fader Jakob, så prøv å spill den i kanon med opptaket. La opptaket få spille to takter (D0 D1 D2 D0 | D0 D1 D2 D0), og når opptaket begynner på takt 3, begynner dere fra begynnelsen 🙂

 

Lisa gikk til skolen:

 

Fader Jakob:


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_5″ more_text=»Leksjon 5″ less_text=»Skjul leksjon 5″ hidden=»yes»]


Leksjon 5:

Denne timen begynte vi på en ny kanon, Come follow. Vi kom oss gjennom den, men flere syntes denne var litt vanskelig, så vi kommer til å fortsette på den neste time, og da vil vi forhåpentligvis få den til i kanon.
Foreløpig lovte jeg at jeg skulle spille inn en ny versjon av den. Den versjonen jeg la ut forrige uke var mest for at dere skulle høre på den, for å prøve å få inn melodien. Det kan dere fremdeles gjøre, men nå har jeg i tillegg spilt inn en ny versjon, som går mye langsommere. Denne kan dere prøve å spille sammen med!

 

Come follow – normal versjon:

 

Come follow – langsom versjon:

 

I tillegg ble vi denne timen enige om at dem som vil kan få lov til å begynne å snuse litt på å lese noter (Trine, du kan slutte å lese her, med mindre du har ombestemt deg 😛 ). Som jeg har sagt hele tiden, er det veldig praktisk å kunne lese noter, men det er også en kjempefordel å være i stand til å spille uten, og å kunne lære seg slåtter kun ved å høre på dem. Så se litt på notelesing dersom dere har lyst, men prøv å ikke la notene ta overhånd. Prøv fremdeles å legge merke til melodien dere spiller, så ikke musikken blir redusert til en prikk på en notelinje, og alle tanker blir opptatt med å omsette prikkene på notelinjene til en finger på en streng.

Alle noter skrives i utgangspunktet på et system av 5 notelinjer, og vi skriver tonene som prikker enten  eller mellom notelinjene. Noen noter går utenfor de 5 vanlige notelinjene, og dersom det er tilfellet, slenger vi på noen lokale ekstra-notelinjer akkurat for tonen det gjelder. På figuren nedenfor har jeg skrevet opp alle notene fra en løs G til en tredjefinger på E. En løs G er så lavt det er mulig å komme på ei fele (uten å stemme den om), og en tredjefinger på E er riktignok ikke det høyeste en kan komme (en kan flytte handa lenger opp på gripebrettet for å forkorte den vibrerende delen av strengen ytterligere), men jeg kan love at dere ikke trenger å tenke høyere enn tredjefinger på E i dette kurset, ihvertfall 🙂
På figuren har jeg brukt samme notasjon som jeg har pleid å bruke når jeg har lagd kompstemmer. Jeg skriver streng først, og finger etterpå.

Noter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor nota står i notesystemet bestemmer hvilken tone dere skal spille, mens hvordan nota ser ut bestemmer hvor lenge den skal spilles. I figuren ovenfor har jeg også gitt eksempler på hvordan noter av forskjellig lengde ser ut. Her følte jeg det var greiest å gi eksempler, og disse har jeg nummerert fra 1 til 10. Her kommer forklaringene:

  1. Helnote. Varer i fire taktslag, eller i en hel takt, dersom man spiller fjerdedelstakt (se nedenfor for forklaring på dette)
  2. Punktert halvnote. Halvnoten varer i to slag, og en punktering (som skrives som en prikk bak nota) gjør at nota blir én og en halv gang så lang som den skulle vært. Denne noten skal altså vare i tre slag.
  3. Halvnote. Varer i to slag
  4. Punktert fjerdedelsnote. Varer i et og et halvt slag
  5. Fjerdedelsnote. Varer i ett slag
  6. Åttendelsnote. Varer et halvt slag
  7. Dette er også åttendelsnoter, men når åttendelsnoter står sammen, skrives de gjerne på denne måten
  8. Punktert åttendelsnote + sekstendelsnote. Tilsammen skal disse to vare i et halvt slag.
  9. Enkelt sekstendelsnote
  10. Sekstendelsnoter som står sammen

Når dere leser noter, vil dere ikke bare se noter, men også pauser. Som noter, kan også pauser ha forskjellig lengde. Jeg har lagt med et eksempel på pauser nedenfor:

pauser_ny

 

 

 

  1. Pause en hel takt (dersom man spiller fjerdedelstakt og har fire slag i takten. Pausen har samme lengde som en helnote)
  2. Pause en halv takt (eller to slag, samme lengde som på en halvnote)
  3. Pause i ett slag (samme lengde som på en fjerdedelsnote)
  4. Pause et halvt slag (samme lengde som på en åttendelsnote)
  5. Pause et kvart slag (samme lengde som på en sekstendelsnote)

Ellers, når dere spiller etter noter vil både takttypen og tonearten alltid være angitt på begynnelsen av hver notelinje. Takttypen er rimelig grei. Den forteller dere hvor mange fjerdedelsnoter dere spiller per takt. Det mest vanlige er fire fjerdedelstakt, men vi har også vært innom tre fjerdedelstakt. Valser og polser går i tre fjerdedelstakt, mens reinlendere og marsjer går i fire fjerdedelstakt. Man kan også spille i to fjerdedelstakt.

Når det gjelder toneart, trenger dere foreløpig ikke bekymre dere så veldig for dette, fordi vi så langt kun har spilt i D-dur. Men det finnes også 13 andre durer man kan spille i (i tillegg kan man spille i 14 forskjellige typer moll). Tonearten vil være angitt som en ansamling av enten kryss eller b-er, som vil stå på de plassene i notesystemet der man enten skal ha høye eller lave fingre i forhold til når man spiller i C-dur. D-dur har to kryss, hvilket vil si at to toner i skalaen skal spilles med høye fingre i forhold til om man hadde spilt en C-dur-skala.

Dette er figuren jeg lagde til leksjon 3 for å vise hvor fingrene skal stå når dere spiller i D dur. Nå har jeg i tillegg lagd en modifisert versjon som viser hvor fingrene skal stå når vi spiller i C-dur. Slapp helt av, vi skal ikke spille i C-dur foreløpig, men figuren er likevel grei når man skal prøve å forstå hvorfor kryssene som symboliserer D-dur står akkurat der de står.

 

C-dur

D-dur

 

 

 

 

 

 

 

 

Som dere ser på figurene ovenfor er det enkelte halvtoner som har samme navn som tonen under seg, men med et kryss etterpå (G#, C#, F#, A#). Når man spiller C-dur, spiller man ikke noen av disse. I D-dur spiller man to av dem, og det er derfor D-dur symboliseres med to kryss. Kryssene står på de tonene som skal være høye i D-dur i forhold til i C-dur. Hvis dere sammenligner figurene som viser fingersetting ser dere at andrefingeren på A og førstefingeren på E skal være høye i D-dur i forhold til i C-dur, og det er nettopp der disse tonene står i notesystemet at de to kryssene som symboliserer D-dur er plassert. Dersom dere ikke tror meg, så ta først en titt på nota på Come follow som jeg har lagt ved nedenfor, legg merke til hvor kryssene står, og gå deretter tilbake til den første figuren i denne leksjonen, og se på hvor i notesystemet andrefinger på A og førstefinger på E er.

Hvis dere er ekstra observante, har antagelig tanken slått dere at det ikke bare er på E-strengen vi har fiss når vi spiller D-dur, og ikke bare på A-strengen vi har en ciss. Siden en skala er sju toner, og den samme tonen kan finnes igjen sju toner over eller under den vi for øyeblikket spiller, så i D-dur har vi også en ciss på G-strengen og en fiss på D-strengen. Men selv om de kan finnes igjen flere plasser på gripebrettet (eller i notesystemet), er det fremdeles den samme tonen, bare med en oktavs mellomrom. Så for å spare oss selv arbeid, skriver vi dem kun opp for én skala. Jeg håper dette ihvertfall ga sånn halvveis mening…

Dersom dere nå vil sette det dere har lært ut i praksis, har jeg skrevet opp Come follow på noter (klikk på lenken!). Hvis dere vil slippe å tenke så mye mens dere spiller, foreslår jeg at dere gjør unna tenkingen på forhånd. Print ut noten, sett dere ned med den første figuren i denne leksjonen, og finn ut hvilken finger på hvilken streng som svarer til den noten dere ser på notearket. Når dere har funnet det ut, kan dere skrive små ett-tall, to-tall og tre-tall under notene, for å fortelle dere selv om dere skal spille første-, andre-, eller tredjefinger. Dette er et ganske vanlig nybegynnertriks.

Lykke til! Og nok en gang; spør dersom dere har spørsmål!


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_6″ more_text=»Leksjon 6″ less_text=»Skjul leksjon 6″ hidden=»yes»]


Leksjon 6: 

Aspirantmarsj:

 

Denne gangen spilte vi en ny marsj, Aspirantmarsj. Prøv å spill sammen med opptaket av Aspirantmarsjen. Denne marsjen har også to kompstemmer. Prøv gjerne også å spille begge kompstemmene sammen med opptaket av føstestemmen.
Jeg anbefaler dere fremdeles å prøve å spille etter gehør, men dersom dere føler dere trenger noter, så har jeg skrevet ned både melodistemmen og begge kompstemmene. Hvis dere vil spille etter noter, kan dere på samme måte som jeg anbefalte dere å gjøre på Come follow, printe ut noten og sette dere ned med den første figuren i leksjon 5, så dere får besifret nota før dere spiller den.

 

Noter Aspirantmarsj

Kompstemme Aspirantmarsj


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_7″ more_text=»Leksjon 7″ less_text=»Skjul leksjon 7″ hidden=»yes»]


Leksjon 7:

I dag begynte vi så smått å snuse på G-dur. På en måte er G-dur enklere å spille enn D-dur, for i G-dur har G- og D-strengen lik fingersetting, og også A- og E-strengen. I D-dur, derimot, er det kun D- og A-strengen som har lik fingersetting, mens både G-en og E-en har sin egen spesielle.
I G-dur står førstefingeren normalt på alle strengene, og det samme gjelder for tredjefingeren. Andrefingeren, derimot, skal være vanlig (eller høy, om dere vil) på G og D, og lav på A og E. Altså skal fingrene se slik ut:

 

G-dur

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvis dere sammenligner med fingersettingen i C-dur, er det bare én forskjell, og det er at F-en (lav førstefinger på E og lav andrefinger på D når man spiller C-dur) har blitt høy i G-dur. Altså skal man ha en vanlig førstefinger på E, og en vanlig andrefinger på D. På noter som går i G-dur vil dere se ett kryss ved starten av hver notelinje. Det står (kanskje ikke helt uventet) på samme plass som nota for en førstefinger på E-ville stått i notesystemet. Denne høye tonen i forhold til C-dur, vil som sagt også gjelde for tonen som ligger en oktav under, men fordi det likevel bare er én tone det dreier seg om (selv om samme tone finnes en oktav under, regnes den fortsatt bare som én tone), skriver vi den bare opp én gang. Altså ender man opp med ett kryss når man spiller G-dur.

For å praktisere G-dur, spilte dere Barbaras polka. Jeg har lagd opptak, men også skrevet den ned på noter (Noter Barbaras polka). Dersom dere klarer dere uten nota, er det flott, men dersom dere ikke gjør det, er det greit det også.

Lydopptak Barbaras polka:

 

Hvis dere synes melodistemmen er litt for vanskelig, så spill kompstemme sammen med opptaket av melodistemmen. Kompstemmen er tredjestemmen på notearket. Andrestemmen er en stemme jeg skrev for å gjøre melodien mer interessant da jeg hadde min første feleelev forrige semester. Da spilte hun melodistemmen, mens jeg spilte andrestemmen. Det er lov å se på andrestemmen for den som vil. Men dersom motivasjonen deres for å spille stemme er at melodistemmen foreløpig føles litt for vanskelig, så spill heller tredjestemmen 🙂


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_8″ more_text=»Leksjon 8″ less_text=»Skjul leksjon 8″ hidden=»yes»]


Leksjon 8:

Denne timen startet vi på en brurmarsj nedskrevet av Nils Hole. Han insisterte selv på at han ikke hadde skrevet den, men kun skrevet den ned. Han drømte nemlig denne brurmarsjen, og skrev den ned på noter da han våknet. I ettertid har den fått tre understemmer, og siden dette er en veldig fin, firstemt, ikke alt for lang og heller ikke alt for vanskelig marsj, tenkte jeg den er det perfekte nummeret å fremføre på BUL sin juleavslutning den 10. desember (hold av datoen!) 🙂

For å få tid til å lære den ordentlig før juleavslutningen, begynner vi med den allerede nå. Jeg skrev den ned i noteprogrammet mitt, som genererer et automatisk lydspor til det man skriver, så her kan dere høre marsjen firstemt hvis dere vil:

 

Drømmemarsj – firstemt:

 

Jeg vet at dette høres rimelig hermetikkboks, og ikke særlig folkemusikkaktig ut, men sånn blir det når man eksporterer fra noteprogrammet, dessverre. Det kommer sikkert til å høres bedre ut når vi får den til 🙂

De fire forskjellige stemmene har litt forskjellig vanskelighetsgrad, så her må dere kjenne litt på magefølelsen og finne ut hva som passer for dere. Førstestemmen er antagelig den mest avanserte spillemessig, men det er jo også lettere å huske melodien enn å huske en av de andre stemmene, for en understemme vil aldri være en logisk melodi. Jeg har på følelsen av at tredjestemmen kanskje er en tanke mer vrien enn andrestemmen, men de er egentlig ganske jevne i vanskelighetsgrad. Fjerdestemmen er lettest.

Vi trenger folk på alle stemmene, så ikke se det som noe nederlag å spille fjerdestemme. Dersom ingen spiller den, vil ikke slåtten høres så bra ut som den kan høres ut når alle stemmene er med. Lukt litt på de forskjellige stemmene, så krangler vi om hvem som skal spille hva neste time 😛

 

1. stemme:

 

2. stemme:

 

3. stemme:

 

4. stemme:

 

Det er litt hyggeligere å spille en understemme dersom man har fått dreisen på førstestemmen først, så denne timen startet vi med førstestemmen. Den vil vi nok fortsette å spille neste time også. I tillegg tenkte jeg da at vi skulle forsøke å få på understemmer. Derfor; øv foreløpig på førstestemmen, og dersom dere har tid og lyst utover det, så begynn gjerne å snuse på den stemmen dere helst vil spille. Dersom dere trenger noter, finnes de her:

Noter Drømmemarsj


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_9″ more_text=»Leksjon 9″ less_text=»Skjul leksjon 9″ hidden=»yes»]


Leksjon 9:

Neste gang skal vi lære vår første pols 😀 Hør gjennom den på forhånd, og ta gjerne en titt på notene. Hvis dere trenger noter, så print dem også gjerne ut og ta dem med på spilletimen.

 

Lydopptak Rett og rangt:

 

Noter Rett og rangt


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_10″ more_text=»Leksjon 10″ less_text=»Skjul leksjon 10″ hidden=»yes»]


Leksjon 10:

Denne gangen to nye slåtter – en vals; Startvalsen, og en galopp; Disketten.

 

Lydopptak Startvalsen:

 

Noter Startvalsen

 

Lydopptak Disketten:

 

Noter Disketten

 

Vi spilte også polsen fra sist leksjon, og øvde litt generelt på hvordan polser skal spilles, siden rytmen kan være litt tricky. Pols er en dans som går i tretakt, og selv om det selvfølgelig finnes unntak fra regelen, så er det en type takt og en type strøk som går igjen svært ofte. Så det er egentlig bare å lære det, først som sist. I «Rett og rangt», som er den polsen vi lærte sist spilletime, går dette pols-standardstrøket igjen i omtrent hele slåtten. De fleste taktene består av en fjerdedelsnote, en seksendedelsnote, to punkterte åttendedelsnoter, og en ny sekstendedelsnote. Hvis man tenker strøk begynner man på nedstrøk, tar fjerdedelsnoten på et eget strøk, binder sammen den første sekstendedelsnoten og den første punkterte åttendedelsnoten, mens man tar den siste punkterte åttendedelsnoten og den siste sekstendelsnoten på hvert sitt strøk. På den måten ender man opp på et nytt nedstrøk når neste takt begynner.

På spilletimen terpet vi både på strøket på en løs D, og vi spilte den første takta i «Rett og rangt» om og om igjen, for å få med både rytmen og strøket. Jeg har spilt inn begge deler her. Hør på opptakene, og prøv og spill med.

 

Polsstrøk på løs D-streng:

 

Første takt av «Rett og rangt» på repeat:


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_11″ more_text=»Leksjon 11″ less_text=»Skjul leksjon 11″ hidden=»yes»]


Leksjon 11:

Denne gangen lærte vi to nye melodier. Siden det snart bare er en måned igjen av kurset, var det på tide med en julesang, så vi spilte Deilig er jorden.


Deilig er jorden

 

Vi lærte også Irsk vals, som faktisk er en vals vi spiller i Spelmannslaget. Denne har to stemmer, og andrestemmen kan være fin å spille for dem som vil øve seg mer på notelesing.

 

Lydopptak Irsk vals:

 

Irsk vals – 1. stemme

Irsk vals – 2. stemme


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_12″ more_text=»Leksjon 12″ less_text=»Skjul leksjon 12″ hidden=»yes»]


Leksjon 12:

Denne gangen skal vi lære en marsj, Klövsjömarsjen, og en ny julesang, Nordnorsk Julesalme. Begge disse burde være relativt enkle, så jeg håper vi også skal få tid til å oppsummere et par andre melodier.

 

Lydopptak Klövsjömarsjen:

 

Noter Klövsjömarsj

 

Lydopptak Nordnorsk Julesalme (har for anledningen tyvlånt Nidarosdomens Guttekor sin versjon):

 

Nordnorsk julesalme – partitur

Nordnorsk julesalme – separate stemmer


[/showhide]

[showhide type=»leksjon_13″ more_text=»Leksjon 13″ less_text=»Skjul leksjon 13″ hidden=»yes»]


Leksjon 13:

Denne gangen skal vi lære en vals som vi spiller i spelmannslaget – Vals etter Smed-Jens nr. II (det finnes nok en vals etter Smed-Jens nr. I også, men den tror jeg ikke jeg har hørt 😛 ).

 

Lydopptak Smed-Jens II:

 

Noter – Vals etter Smed Jens II

 

De siste gangene har vi lært to melodier hver gang. Denne gangen tenkte jeg vi kunne lære én, og heller oppsummere litt, siden vi begynner å nærme oss slutten på kurset. Og neste gang tror jeg ikke jeg kommer til å legge ut noe nytt (med mindre jeg plutselig ombestemmer meg 😛 ), for den gangen tenkte jeg vi kun skulle øve til juleavslutningen, så vi er sikker på at vi virkelig får til det vi bestemmer oss for å spille. Foreløpig heller jeg mot Drømmemarsj av Nils Hole og Nordnorsk julesalme. Siden vi har lært Deilig er jorden, tenkte jeg også at dersom den skal synges, så kan vi være med å spille på den. Men jeg tror det holder med to konsert-låter. Vi øver på disse neste time, og hvis de ikke tar så lang tid, så kan vi eventuelt slenge på en låt til. Isåfall krangler vi om hvilken det blir på øvelsen 🙂


[/showhide]

[showhide type=»Bonusmateriale» more_text=»Bonusmateriale» less_text=»Skjul bonusmateriale» hidden=»yes»]


Bonusmateriale:

For den som har lyst på litt mer variasjon, og flere ting å øve på, har jeg nå lagd denne siden med bonusmateriale 🙂

Bonusmateriale komp:

I første omgang har jeg lagd kompstemmer til tre slåtter som vi spiller i spelmannslaget. I de to første slåttene, Einstan (som er en vals) og Kægg-leken (som er en pols) bruker dere første- og andrefinger i tillegg til løsstrenger. Selv om disse to kompstemmene sånn sett virker ganske like i vanskelighetsgrad, så er nok Kægg-leken et hakk vanskeligere enn Einstan, fordi den er en gammel type pols som enkelte synes kan være litt tricky i rytmen. Dere må også snu om på rytmen i enkelte av taktene. De fleste takter holder dere den første tonen i to slag og den siste i ett, mens i noen av taktene er det motsatt, altså at dere holder første tone i ett slag, og andre tone i to. Hvis dere får til å spille sammen med melodistemmen, så har dere gjort det bra. Dersom dere ikke får det til, så spar den til senere. Dette er som sagt bonusmateriale, og ingen tvang.

I den siste slåtten, «Søljer og stas», som er en brurmarsj, har jeg også sneket inn en tredjefinger som en ekstra utfordring. Bortsett fra det bør den ikke være så veldig utfordrende. Brurmarsjer går relativt langsomt, og de har også fire slag i takten, i motsetning til vals og pols, så rytmen bør også være grei.

 

Einstan

Kompstemme Einstan

Opptak kompstemme Einstan:

 

Melodistemme Einstan:

 

Kægg-leken

Kompstemme Kægg-leken

Opptak kompstemme Kægg-leken:

 

Melodistemme Kægg-leken:

 

Søljer og stas

Kompstemme Søljer og stas

Opptak kompstemme Søljer og stas:

 

Melodistemme Søljer og stas:

 

Bonusmateriale slåttemusikk:

For dem som etter hvert har lyst til å prøve seg på litt ordentlig låttemusikk, er RUPS og Søljer og stas fine slåtter å starte med. RUPS har dere hørt før. Det er en reinlender, og det var den aller første slåtten dere hørte på dette kurset, for det var denne dere spilte løsstrengskomp til den aller første timen. Søljer og stas har ikke blitt spilt offisielt, men ligger altså lenger oppe på denne siden for bonusmateriale.
For at det skal bli lettere å få dem til, har jeg spilt inn slow-motion-versjoner av dem. Hvis dere vil høre hvordan de skal høres ut i tempo før dere begynner å spille (eventuelt at dere kommer opp i riktig tempo etter hvert og vil prøve å spille sammen med opptak i riktig tempo), så ligger full-speed-versjonen av Søljer og stas rett over her, mens opptaket av RUPS ligger som en del av leksjon 1. Dersom dere trenger det, ligger noter nedenunder, bak hvert opptak.

Langsom versjon av RUPS:

 

Noter RUPS

 

Langsom versjon av Søljer og stas:

 

Noter Søljer og stas

 

Høstferie-bonusmateriale:

Siden noen av oss uansett har tilbragt høstferien i byen, møttes vi og spilte litt selv om det offisielt står høstferie på planen. I og med at denne spillinga altså ikke var en offisiell leksjon, ender det vi gjorde opp her, i seksjonen for bonusmateriale. Dersom de som ikke har vært i Trondheim i høstferien har lyst til å lære denne, er det fritt frem for dem også, men ikke noe krav 🙂
Det vi spilte denne gangen var en reinlender som heter «En og to og …». Den er muligens litt tricky i rytmen, men som vanlig har jeg spilt den inn, så hør på opptaket og prøv å tramp takten til. Noter ligger nedenunder. Denne reinlenderen har tre stemmer, så det går også an å prøve å spille andre- eller tredjestemme sammen med opptaket.

Opptak En og to og …:

 

Noter En og to og …


 

[/showhide]